INDRE VELVÆRE GIR YTRE GLØD
Link til de ulike behandlingene
Telefonnummer
976 56 762

KranioSakralTerapi

Historien bak KranioSakralTerapi

William G. Sutherland, en elev av Andrew Still som grunnla osteopati, utviklet kranio sakral osteopati i 1930 årene. Han kalte ryggmargsvæsken for «livets puls». Rytmen som også kalles «den kraniale rytmepulsen», er i balanse hvis benplatene i hodeskallen beveger seg normalt.

Hva er KranioSakralTerapi (KST)?

Kraniosakralterapi forkortes til KST, er en metode for å behandle hele kroppen, hodet inkludert, ved å bruke ryggmargvæskens rytmiske puls som hjelp i diagnostisering og behandling. Ryggmargens rytmiske puls kan kjennes hvor som helst på kroppen, men den er spesielt tydelig på hodeskallen og i bekkenområdet.

KST bruker ekstremt lett trykk (4-5 gram) for å evaluere og behandle kraniosakralsystemet. Berøringen kan sammelignes med vekten av en sommerfugl som i en mild sommerbris setter seg på en blomst. Dette er et fysiologisk system som består av membraner(hjernehinnene), ben (kraniet, ryggsøylen og sacrum (korsbenet nederst i ryggen)), samt væske(cerebrospinalvæsken).

Hjernen er i likhet med ryggmargen omgitt av cerebrospinalvæske. Denne væsken pumpes i en bestemt rytmen, som oftest 6-12 ganger pr. minutt. Kraniosakralterapeuter kan føle denne rytmen.

Påvirke spenningsforhold i musklene

Ved å holde pasientens hode i hendene, kan terapeuten oppdage sammensatte «spenningsmønstre» i kranievevet. Ved å behandle ryggraden aller nederst, vil terapeuten kunne påvirke spenningsforholdet mellom musklene i bekkenet og nederst langs ryggraden og bena/knoklene i bekkenet.

Kraniet har 28 ledd og de er sammenbundet med fasetterte ledd, også kalt suturer. Terapeuten kan med et meget lett trykk og bevegelse stimulere kroppens selvhelbredende evne.

Hva kan behandles med KST?

Dette er noen punkter som KST kan hjelpe for. Vi er alle forskjellige og reagerer også forskjellig på behandlingene, og det er forskjellige årsaker til en del av disse lidelsene. Men det er mer vellykkede behandlinger enn motsatt.

  • Stress
  • Hodepine og i noen tilfeller migrene
  • Nakkesmerte og strålesmerter ned i armene
  • Ryggsmerter
  • Smerter i hofte og strålesmerte ned i bena